DNA

Utstyr:

Salte sild (U), Grønne seigmenn (G), oransje seigmenn (C), gule seigmenn (A), Røde seigmenn (T) og tannpirkere uten smak (hydrogenbindinger og sukkerfosfattråd)

Kadontabell;

Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon
A	AAA	G	AUU	L	AAG	S	CCC
B	UUU	H	GGC	M	AAC	T	CUU
D	GGG	I	GCC	N	ACC	U	CCU
E	AUG	J	GGA	O	GGU	Ø	ACG
F	AAU	K	AGG	R	GUU	Å	AGU

Denne tabellen trenger jeg for å lage ett protein som har TAATACTGGTACCAA DNA-tråd. 

DNA:      TAA TAC TGG TAC CAA

m-RNA: AUU AUG ACC AUG GUU

t-RNA:      G        E       N      E      R

Denne tråden koder for: Gener 

T og A kan lage par og C og G

Nitrogenbaser;

T: Tymin

A: Adenin

G: Guanin

C: Cytosin

Vi trenger;

4 røde seigmenn (T)

10 gule seigmenn (A)

6 salte sild (U)

3 grønne seigmenn (G)

2 oransje seigmenn (C)

Fremgangsmåte;

1. Først finner vi ut koden til m-RNA-tråden så til t-RNA. 
2. Henter det vi trenger av seigmenn og salte sild og nok tannpirkere.
3. Videre bygger vi tråden
4. Tilslutt kunne vi spise opp

Dette ble til slutt m-RNA-tråden. 

Fakta:

Alle celler i kroppen har samme gener, men det er bare en liten del av genene som er aktive i hver celle. Det er funksjonen til cella som styrer hvilke gener som er aktive. 

Genene inneholder informasjon om hvordan organismen ser ut, vedlikeholdes, bygges og fungerer. Så genene har mange oppgaver. Vi mennesker og de fleste andre organismer får to utgaver av hvert gen, ett fra mamma og ett fra pappa. 

Genene ligger etter hverandre i koder som DNA, slik som tråden vi har sett ovenfor. Det er rekkefølgen av de utvalgte nitrogenbasene som bestemmer hvilke aminosyrer som bygges i et protein (den genetiske kode). 

Ribosomer er de som lager protein av oppskriften på mRNA. Dette fungerer slik at ribosomet leser 3 og 3 nitrogenbaser og setter de sammen med aminosyrene oppskriften har bestemt.  Når oppskriften er klar er det blitt dannet en lang rekke med aminosyrer som ferdigstilles som ett protein. DNA-RNA-proteiner.

Det er to ulike RNA enzymer, mRNA og tRNA. 

m-RNA beveger seg mot ribosomene i cytplasma (området utenfor cellekjernen). tRNA fungere som transportmiddelet og får aminosyrene fra cytoplasmat og til ribosomene. Det er her de settes sammen til proteiner. 

mRNA og tRNA trengs for at proteinreduksjonen kan komme igang. 

Kilder;

http://ndla.no/nb/node/47058?fag=7&tema=56871 

https://prezi.com/nrkygcsp5gjc/arv-livets-oppskrift/ 

http://ndla.no/nb/node/5902?fag=7&tema=56871 

I dette innlegget skal jeg svare på følgende spørsmål:

Fordypningsoppgave

Hvordan vil bruken av energiformer i fremtiden endre seg? Vil energibruken om for eksempel 40 år ligne på science fiction- filmer, eller vil samfunnet og energibruken være ganske likt slik det er i dag?

a) Lag minst to forskjellige scenarier (framtidsmodeller) for hvordan energibruken kommer til å være i framtida. Lag også passende titler til de ulike scenariene du beskriver.

b) Hva tror du kan man lære ved å sette opp ulike framtidsmodeller?

1A:

Framtidens solenergi

I fremtiden kommer man til å bygge solcellepaneler i ørkenen. Det trengs lite areal av ørken for å få utrolig mye strøm. Samtidig er det de fattige landene som har mye ørken som kanskje etterhvert vil være de som får bruk på strøm, med tanke på hvor lite tilgang de har til det idag. I dette tilfelle vil ledningsnettet legges under bakken (slik som kloakken er idag). På denne måten vil det ikke ødelegge så altfor store mengder av ørkenen som er en turistattraksjon for mange, samtidig som det er en viktig del av landene. 

Solcellepaneler kan også bygges oppå hus, slik at man kan få strøm til eget hus kun gjennom solen. På denne måten kan man også selge strømmen sin og spare penger ved å bruke strøm når det er minst etterspørsel, siden strømmen da er billigere. Da har hvert hus en egen strømkilde og kan dele ut overskudsstrømen via ett felles strømnett, for ren energi, og tjene penger på det. 

En fremtid med vindkraft i spissen

Vind er en veldig ren energikilde og likt med solen er det noe alle har tilgjengelig. Vindmøller kan plasseres langs kysten flere steder i verden. De kan plasseres på steder som ikke er så mye brukt og øde steder ute på havet. Vindmøller kan også plasseres i ørkenen, med tanke på at så stort areal har mye vind. Vindmøller kan også plasseres på enkelte fjelltopper og flere hus kan ha vindmøller på egne eiendommer, slik som enkelte gjør i bl.a. Danmark. 

Ledningsnettet kan gjøres på lik måte som solcellepanelene ved å legges under bakken. Man kan også "pynte" vindmøllene slik at de kan bli brukt som turistatraksjoner. F.eks hvis d står på toppen av fjelltopper og lignende. 

For å utnytte begge disse energikildene går det an å lage store parker i f.eks. ørkenen, som har mye sol og vind tilgjengelig hele tiden. Man kan ha en park med både solceller og vindmøller som kan dele ett felles areal og ledningsnett. På denne måten utnytter vi flere energikilder på mindre areal og det vil bli billigere med tanke på at vi i denne situasjonen ikke trenger å lage ulike ledningsnett til de ulike energikildene.

1B:

Man kan se muligheter og lage hypoteser om hvordan ulike nye teknologier kan utnyttes i fremtiden. Man kan også lære mer om hvordan man bør bygge hus i fremtiden for å utnytte de nære og mest effektive energikildene man har tilgjengelig. 

Batterier

–Elektrisk energi på boks.

Forsøk 1:
I dette forsøket skal vi måle spenning mellom ulike metaller. 

Hypotese:

Jeg trur batteriet vi lager kan slippe ut ca. 1V. Jo lenger unna de ulike metallene står i spenningsrekka, jo større vil volten bli.

Utstyr:

Voltmåler, sinkplate, sitron, mynt (kobber), 2 kabler, galvanisert spiker (jern), tind, lyspære.

Fakta:

Batterier kommer i ulike størrelser og leverer ulik mengde med strøm.

Brannvarsel 9 V

Strømkapsel i veggen 220 V

Metallenes spenningsrekke: Li, Na, Mg, Al, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, Cu, Ag, Hg, Au, Pt. Jo lenger unna hverandre de er jo større volt vil de gi. For eksempel vil litium og platina gi størst spenning.

Potensialet er maks 1,1 V.

Fremgangsmåte: 

1. Finne frem utstyr og koble den ene enden sammen med voltmåleren og den andre i ett metall (f.eks. sink og kobber)
2. Lese av voltmåleren. 

Resultater:

Kobber og sink ga: 0,8 V

Kobber og tind ga: 0,3 V

Kobber og jern ga: 0,3 V

Spiker og sink ga: 0,5 V

Sink og gull ga: 0,5 V

Vi klarte dessverre ikke å få lys i lyspæren, fordi den trengte 1,1 V. Noe vi ikke fikk med være metaller. Hadde vi hatt to andre metaller som var lenger unna hverandre i metallenes spenningsrekke.

Feilkilder:

At metallene ikke er reine nok. (for eksempel det at gullringen ikke inneholder bare gull)

Voltmeteret kan vise feil resultater.

Spørsmål:

1.     Vi får høyere spenning med noen metaller enn andre fordi de er lenger unna hverandre i spenningsspekteret.

2.     – En elektrolytt er væske som kan lede strøm. For eksempel væsken i en sitron.

– En negativ pol er der det skjer en reduksjon og hvor elektroner blir tatt opp.     Kan for eksempel være sink.

– En positiv pol er ett metall som gir en oksidasjon og det avgis elektroner. Eksempelvis kan dette være kobber.


Forsøk 2:

Daniell cellen

Utstyr:

• Saltbro
• Sinkstang
• Kobberstang
• lyspære
• 2 begerglass
• Vann
• 2 bomullsdotter
• Stålull
• Ledninger
• voltometer
• rørestang

Fremgangsmåte:

1.  Først hentet vi alt nødvendig utstyr.
2. Videre blandet vi vann i to ulike glassbeger, den ene med sink og den andre med kobber.
3. Så puttet vi kobber i kobberblandingen og sink i sinkblandingen og en rullet papirbit imellom. Til kobber og sinkrøret hadde vi ledninger, knyttet til voltometer. Denne ga ett utslag på 0,6 V.
4. Tilslutt seriekoblet vi blandingene sammen med de to andre gruppene. Da ble det mer spenning, og voltmeteret gikk opp til 1,1. Lyspæren fikk vi fortsatt ikke til å fungere.

 

Konklusjon:

Vi fikk ikke Voltmeteret over 1,1 så vi fikk ikke lyspæren til å lyse. 

Spørsmål:

Hvorfor blir kobberstanga den positive polen?

–      Fordi kobber tar opp elektroner fra løsningen. Kobber tar opp elektronene fordi kobber er over sink i metallenes spenningsrekke. 

      Hvorfor blir sinkstanga den negative polen?

–   Sinkstanga reagerer i motsetning og gir fra seg elektroner fra løsningen. Sink ligger under kobber på metallenes spenningsrekke og blir derfor negativt ladet.
 
Skriv ned reaksjonslikningene ved hver pol. Hva blir oksidert og hva blir redusert?
Zn(s)+Cu²⁺ (aq) à Zn²⁺(aq)+Cu(s) + elektrisk energi. Kobberet blir oksidert og sink blir redusert.