Måling av radioaktivitet med dosimeter.
I dette forsøket skal vi måle radioaktive stråler i ulike gjensander ved hjelp av ett dosimeter. Vi skal finne ut hvilken radioaktive stråle av gamma, beta og alfa stråle som har høyest strålingsaktivitet.
Vi skal også måle aktiviteten i ulike steiner.
Hypotese:
Jeg trur strålingsaktiviteten er høyere inne enn ute.
Utstyr:
Dosimeter, steiner (Raudberg, Orthitt, Euxenitt), strålingspinner (gamma, alfa, beta), telefon (til bilder), naturfagsbok.
Oppgaver, fakta:
1) Grunnstoffet Cesium -137 er i gruppe 1 som er alkalimetaller. Atomnummeret er 55, så det står som det femte grunnstoffet blant alkalimetallene. Cesium dannes ved fisjon av uran, og sender ut betastråler. Vi anvender grunnstoffet i fotoceller, infrarøde signallamper osv. Det blir også brukt som strålingskilde i behandling av kreft. Cesium er en stabil isotop som forekommer i jordskorpen og sjøvann. Det vil si at dette radioaktive stoffet kan finnes i mat, blant annet torsk. Det blir brukt ved atomspregning. Halveringstiden er på 30 år.
Grunnstoffet Strontium har atomnr. 38 og Sr er det kjemiske symbolet. Når vi snakker om den radioaktive isotopen Strontium -90 er det den mest stabile isotopen av de isotopene som er kunstig fremstilt. Halveringstiden er 28,79år. Strontium finnes kun i kjemiske forbindelser med andre stoffer. Strontium -90 sender ut betastråling.
Ulike strontiumsalter blir bl.a. brukt som rødt fargestoff i fyrverkeri.
Grunnstoffet Americium 241 har atomnr 95, kjemisk symbol Am og en halveringstid på 432,6 år. den gir ut alfastråler (?) og er brukt i ioniske røykvarslere. siden det er radioaktivt må man levere ødelagte røykvarslere til miljøstasjoner eller tilbake til forhandler.
2) Biologisk halveringstid er den tiden som går før halvdelen av den resorberte radioaktive nukilden er utskilt av kroppen. Det finnes nukilder med lang fysisk halveringstid og kort biologisk halveringstid. Den biologiske halveringstiden er avhengig av fysiologiske forhold.
I fysikk er halveringstid den tiden som medgår før mengden av den radioaktive isotopen i et stoff, og dermed intensiteten fra strålingen denne sender ut, er halvert. Dette kalles også fysisk eller fysikalsk halveringstid.
3) Små barn er mer utsatt for skader hvis de spiser noe radioaktivt enn voksne i samme mengde fordi barns organer er ikke ferdig utviklet. Det gjør at organene er mer mottakelige for de radioaktive stoffene og det kan forstyrre utviklingen.
Bruksanvisning
- Trykk på den store hvite knappen til høyre nedert for å skru den på.
- Trykk på meny
- Units
- Pass på at den står på microsivert og og ikke rem.
- For å måle holder man måleren med undersiden ned på gjennstanden man skal måle.
- Det tar litt tid før man får opp målingen ettersom den måler gjennomsnittet av strålingen.
Målinger:
Betastrålingen viste: 7,85 mSv/h
Gammastrålingen viste: 7,82 mSv/h
Alfastrlingen viste: 0,29 mSv/h
Alfastrålingen har en vesentlig mindre strålingsaktivitet enn hva Beta og gammastrålene har.
3. Steinen Raudberg viser; 0.18 mSv/h
Består av mørk rød sideritt og noe metallisk hematitt. Finnes i Ulefoss i Telemark. Viser veldig svak radioaktivitet.
2. Steinen Euxenitt viser; 0.45 mSv/h
Svart, blankt metall som forekommer i opptil flere granitt-pegmanitter. Spessielt forekommer det i Agderfylkene. Denne kan også forekomme i opptil flere kilo tunge klumper.
1. Steinen Orthitt (allanitt) viser; 1.92 mSv/h
Ett av de mest vanlige mineralene i norske pegmatitt-ganger. Denne kan opptre i store menger krystaller, på over 100kg.
Om man blir utsatt for strålingen fra kildene en kort periode vil det være mindre farlig, men orthitt (allanitt) er den som vil utgjøre mest tid over lengre tid.
Bakgrunnsstråling:
Bakgrunnsstråling inne i rommer: 0.19 mSv/h
Bakgrunnsstråling ute: 0.16 mSv/h
Konklusjon:
Resultatet viste at det er generlet liten bakgrunnsstråling. Det skilte kun 0.03 mSv/h på stråling inne og ute.
Grunnen til så lav stråling inne kan være fordi vi befant oss i en murbygning som består av ett sandmateriale som demper strålingen.
Stråleaktiviteten kunne f.eks. vært høyere om vi befant oss i ett murhus.
Grunnen til så lav stråling inne kan være fordi vi befant oss i en murbygning som består av ett sandmateriale som demper strålingen.
Stråleaktiviteten kunne f.eks. vært høyere om vi befant oss i ett murhus.
Feilkilder:
Dosimeteren kan ha vist feil eller ikke ligger lenge nok over gjenstanden slik at den fikk gitt et riktig resultat.
Burde vært større forskjell på bakgrunnsstrålingen, kan ha noe med været (overskyet) å gjøre.
Kilder:
Naturfag 3, påbygging til generell studiekompetanse.
