Blodtyper

Bestemmense av blodtype med ELDON-kort.

Hensikten med oppgaven er å finne ut hvilken blodtype man har og hvilken blodtype man kan motta fra andre og gi videre. 

Utstyr: 
Eldonkort, desinfeksjonsserviett, blodlandsett, 4 eldonsticks, dråpeteller, engangssprøyte, plaster, klorin(til evt. blodsøl), liten plastpose.

Fakta:
Blod deles inn i ulike blodtyper avhengig av egenskapene på overflaten til de røde blodcellene. De tre allelene som bestemmer hvilken blodtype en har er: A, B og 0.
Hvis en får overført en blotdtype som kan ha antistoffer mot, vil blodet klumpe seg (aggulutinere). Feil blodtype overføring kan føre til livstruende situasjoner.
I spedbarnsalder utvikler alle antistoffer mot den eller de sukkermolekylene man ikke har. Derfor kan vi ikke få blodoverføring fra personer som har blodtyper vi allerede har antistoffer mot.
Man kan alltid overføre blod mellom personer om man har lik blodtype.
De som har blodtype 0 kan likevell gi blod til alle de andre blodtypene, men kan selv bare motta blod fra samme blodtype en selv har.
De med blodtypene AB kan motta blod fra alle andre, men kun gi blod til personer med samme blodtype som seg selv.

Fremgangsmåte:

1. Finn frem alt av nødvendig utstyr
2. Vask hendene nøye
3. Skriv ned personalia på eldonkortet
4. Drypp små dråper med vann i hver av sirklene på eldonkortet. Bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom innat Eldonkortet
5. Rens fingeren med sprit eller en steril serviett
6. Klem venstre lillefinger mellom tommelfingeren og langefingeren, slik at det kommer blod til fingertuppen. Bruk blodbalansen til å stikke hull på fingeren. 
7. Drypp en dråpe med blod i hver av sirklene på eldonkortet. ikke kom i kontakt her heller 
8. Tørk fingeren med bomull eller papir. Sett evt. på plaster
9. Bruk Eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Bruk en for hver sirkel. 
10. La eldonkortet tørke en liten stud. Blås om du vil at tørkingen skal gå fortere. Snu kortet hvert 10 sek, ikke stopp under den første reakssjonen. D-reagerer tregere enn ABO.
11. Les av resutatet på kortet, før det tørker helt. Noter resultatet på eldonkortet. 
12. La kortet tørke helt. 

Konklusjon:

Jeg har blodtype B Rh -.

Jeg kan få blod fra B og 0 og kan gi blod til B og AB. 

Spørsmål:

1. Hva skjer når blodet klumper seg sammen? 

Blodet koagulerer (blodet levrer seg til en geleaktig masse)

2. Hvilken blodtype har du og hvilken gentyper kan du ha?

Jeg har blodtype B Rh–, Jeg kan få gentypene BB eller B0

3. Hvem kan du gi blod til eller motta blod fra? Blodtyper? Noen i din arbeidsgruppe?

Jeg kan få blod fra B og 0 og kan gi blod til B og AB. Ja, jeg kan få blod av alle utenom de med blodtype 0. 

4. Hvordan er fordelingen av blodtypene i klassen? 

A Rh - : 4

B Rh - : 1 (meg)

0 Rh - : 3

0 Rh + : 1

AB Rh + : 1

5. Hvilken blodtype er mest vanlig i Norge? Er det slik i hele verden?

I Norge er det mest vanlig med blodtype A og 0, det er også disse som er mest vanlig i klassen. Det er ikke slik i hele verden, i Asia for eksempel er det mer vanlig med blodtypene A og B. 

Den mast vanlige blodtypen i Norge er A Rh +. 

Kilder: 

http://ndla.no/nb/node/49703 

http://no.wikipedia.org/wiki/Blod

http://www.helseleksikon.no/Blodtype 

Arvelighetsforhold hos mennesker

I dette forsøket skulle vi undersøke fordelingen mellom ulike gonotyper og fenotyper hos oss selv. Vi skal også sammenligne oss med ett familiemedlem for å se om vi har like gentall eller like gener. Vi tar utgangspunkt i de det er enkelt å observere.

Vi tar utgångspunkt i oppgave 4.2 på s. 223 i Naturfagsboka "Naturfag 3"

Hypotese:
Jeg trur jeg har noen like, men også noen ulike arvelighetsforhold med min mamma.

Fakta:
Genteknologi er ny teknologi som omfatter analyser eller endringer av DNA til organismer.
DNA-bevis og gentester er resulteter av genteknologi.
Fenotype: Utseende (eks. blå øyne)
Genotype: Genkombinasjon (B? / bb)
Gentypene som gir stor bokstav har gominante anlegg, mens de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg. 

Proteinsyntesen: Proteiner blir dannet etter oppskriften på DNA.

1. Kopiering av gen som inneholder oppskriften på et protein (mRNA). Dette skjer i cellekjernen.
2. mRNA går fra cellekjernen og ut til cytasol (flytende delen av cytoplasma), der fester den seg til et ribosom (små organer som lager proteiner i celler). 
3. Ribosomene lager protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på mRNA.

RNA= ribonukleinsyre (består av en enkel tråd og basen tymin (T) er byttet ut med urasil (U). 

Konklusjon: 
Jeg fikk gentall nr. 52, mens mamma fikk gentall 59. Vi er i utseende veldig like og mange mener vi ligner. Det betyr likevel ikke at vi har samme gener. Jeg kunne bl.a. rulle tunge, det klarer ikke mamma.


Her kommer en tabell over hvilke gonotyper og fenotyper jeg har;

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
PTC-smak	Smaker smaker ikke	S? ss	Smaker	S?
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre øverst	K? kk	Venstre arm øverst	kk
Hår på fingerens ”midt-ledd”	Hår Ikke hår	M? mm	Ikke hår	mm
Fregner	Fregner Ikke fregner	A? Aa	Fregner	A?
Nesefasong	Rett nesetipp Oppstopper	N? Nn	Rett nesetipp	N?
Haike tommel	Haike-tommel Ikke haiketommel	C? Cc	Ikke haiketommel	Cc
Irissirkel	Irissirkel Ikke irissirkel	I? Ii	Irissirkel	I?
Hårlinje (i pannen)	Spiss Rett	H? Hh	Rett	hh

Andre arveanlegg: 

Dominant:

Ikke rødt hår

Vanlig pannelokk

Ikke nattblind

Ikke nærsynt

Hud med pigment

Ikke diabetes

Bølgete hår

Hårvirvel som går med sola

Recessiv:

Trange nesebor

Ikke grop i haka

Trange nesebor

Tynne lepper

Kilder: 

Naturfag 3 s. 225
http://no.wikipedia.org/wiki/Ribosom
http://no.wikipedia.org/wiki/Cytosol
http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A558252B3-BA9B-7009-8AD5-000007673964&tid=1116930&grp=14152664