Batterier

–Elektrisk energi på boks.

Forsøk 1:
I dette forsøket skal vi måle spenning mellom ulike metaller. 

Hypotese:

Jeg trur batteriet vi lager kan slippe ut ca. 1V. Jo lenger unna de ulike metallene står i spenningsrekka, jo større vil volten bli.

Utstyr:

Voltmåler, sinkplate, sitron, mynt (kobber), 2 kabler, galvanisert spiker (jern), tind, lyspære.

Fakta:

Batterier kommer i ulike størrelser og leverer ulik mengde med strøm.

Brannvarsel 9 V

Strømkapsel i veggen 220 V

Metallenes spenningsrekke: Li, Na, Mg, Al, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, Cu, Ag, Hg, Au, Pt. Jo lenger unna hverandre de er jo større volt vil de gi. For eksempel vil litium og platina gi størst spenning.

Potensialet er maks 1,1 V.

Fremgangsmåte: 

1. Finne frem utstyr og koble den ene enden sammen med voltmåleren og den andre i ett metall (f.eks. sink og kobber)
2. Lese av voltmåleren. 

Resultater:

Kobber og sink ga: 0,8 V

Kobber og tind ga: 0,3 V

Kobber og jern ga: 0,3 V

Spiker og sink ga: 0,5 V

Sink og gull ga: 0,5 V

Vi klarte dessverre ikke å få lys i lyspæren, fordi den trengte 1,1 V. Noe vi ikke fikk med være metaller. Hadde vi hatt to andre metaller som var lenger unna hverandre i metallenes spenningsrekke.

Feilkilder:

At metallene ikke er reine nok. (for eksempel det at gullringen ikke inneholder bare gull)

Voltmeteret kan vise feil resultater.

Spørsmål:

1.     Vi får høyere spenning med noen metaller enn andre fordi de er lenger unna hverandre i spenningsspekteret.

2.     – En elektrolytt er væske som kan lede strøm. For eksempel væsken i en sitron.

– En negativ pol er der det skjer en reduksjon og hvor elektroner blir tatt opp.     Kan for eksempel være sink.

– En positiv pol er ett metall som gir en oksidasjon og det avgis elektroner. Eksempelvis kan dette være kobber.


Forsøk 2:

Daniell cellen

Utstyr:

• Saltbro
• Sinkstang
• Kobberstang
• lyspære
• 2 begerglass
• Vann
• 2 bomullsdotter
• Stålull
• Ledninger
• voltometer
• rørestang

Fremgangsmåte:

1.  Først hentet vi alt nødvendig utstyr.
2. Videre blandet vi vann i to ulike glassbeger, den ene med sink og den andre med kobber.
3. Så puttet vi kobber i kobberblandingen og sink i sinkblandingen og en rullet papirbit imellom. Til kobber og sinkrøret hadde vi ledninger, knyttet til voltometer. Denne ga ett utslag på 0,6 V.
4. Tilslutt seriekoblet vi blandingene sammen med de to andre gruppene. Da ble det mer spenning, og voltmeteret gikk opp til 1,1. Lyspæren fikk vi fortsatt ikke til å fungere.

 

Konklusjon:

Vi fikk ikke Voltmeteret over 1,1 så vi fikk ikke lyspæren til å lyse. 

Spørsmål:

Hvorfor blir kobberstanga den positive polen?

–      Fordi kobber tar opp elektroner fra løsningen. Kobber tar opp elektronene fordi kobber er over sink i metallenes spenningsrekke. 

      Hvorfor blir sinkstanga den negative polen?

–   Sinkstanga reagerer i motsetning og gir fra seg elektroner fra løsningen. Sink ligger under kobber på metallenes spenningsrekke og blir derfor negativt ladet.
 
Skriv ned reaksjonslikningene ved hver pol. Hva blir oksidert og hva blir redusert?
Zn(s)+Cu²⁺ (aq) à Zn²⁺(aq)+Cu(s) + elektrisk energi. Kobberet blir oksidert og sink blir redusert.