Batterier

–Elektrisk energi på boks.

Forsøk 1:
I dette forsøket skal vi måle spenning mellom ulike metaller. 

Hypotese:

Jeg trur batteriet vi lager kan slippe ut ca. 1V. Jo lenger unna de ulike metallene står i spenningsrekka, jo større vil volten bli.

Utstyr:

Voltmåler, sinkplate, sitron, mynt (kobber), 2 kabler, galvanisert spiker (jern), tind, lyspære.

Fakta:

Batterier kommer i ulike størrelser og leverer ulik mengde med strøm.

Brannvarsel 9 V

Strømkapsel i veggen 220 V

Metallenes spenningsrekke: Li, Na, Mg, Al, Zn, Fe, Ni, Sn, Pb, Cu, Ag, Hg, Au, Pt. Jo lenger unna hverandre de er jo større volt vil de gi. For eksempel vil litium og platina gi størst spenning.

Potensialet er maks 1,1 V.

Fremgangsmåte: 

1. Finne frem utstyr og koble den ene enden sammen med voltmåleren og den andre i ett metall (f.eks. sink og kobber)
2. Lese av voltmåleren. 

Resultater:

Kobber og sink ga: 0,8 V

Kobber og tind ga: 0,3 V

Kobber og jern ga: 0,3 V

Spiker og sink ga: 0,5 V

Sink og gull ga: 0,5 V

Vi klarte dessverre ikke å få lys i lyspæren, fordi den trengte 1,1 V. Noe vi ikke fikk med være metaller. Hadde vi hatt to andre metaller som var lenger unna hverandre i metallenes spenningsrekke.

Feilkilder:

At metallene ikke er reine nok. (for eksempel det at gullringen ikke inneholder bare gull)

Voltmeteret kan vise feil resultater.

Spørsmål:

1.     Vi får høyere spenning med noen metaller enn andre fordi de er lenger unna hverandre i spenningsspekteret.

2.     – En elektrolytt er væske som kan lede strøm. For eksempel væsken i en sitron.

– En negativ pol er der det skjer en reduksjon og hvor elektroner blir tatt opp.     Kan for eksempel være sink.

– En positiv pol er ett metall som gir en oksidasjon og det avgis elektroner. Eksempelvis kan dette være kobber.


Forsøk 2:

Daniell cellen

Utstyr:

• Saltbro
• Sinkstang
• Kobberstang
• lyspære
• 2 begerglass
• Vann
• 2 bomullsdotter
• Stålull
• Ledninger
• voltometer
• rørestang

Fremgangsmåte:

1.  Først hentet vi alt nødvendig utstyr.
2. Videre blandet vi vann i to ulike glassbeger, den ene med sink og den andre med kobber.
3. Så puttet vi kobber i kobberblandingen og sink i sinkblandingen og en rullet papirbit imellom. Til kobber og sinkrøret hadde vi ledninger, knyttet til voltometer. Denne ga ett utslag på 0,6 V.
4. Tilslutt seriekoblet vi blandingene sammen med de to andre gruppene. Da ble det mer spenning, og voltmeteret gikk opp til 1,1. Lyspæren fikk vi fortsatt ikke til å fungere.

 

Konklusjon:

Vi fikk ikke Voltmeteret over 1,1 så vi fikk ikke lyspæren til å lyse. 

Spørsmål:

Hvorfor blir kobberstanga den positive polen?

–      Fordi kobber tar opp elektroner fra løsningen. Kobber tar opp elektronene fordi kobber er over sink i metallenes spenningsrekke. 

      Hvorfor blir sinkstanga den negative polen?

–   Sinkstanga reagerer i motsetning og gir fra seg elektroner fra løsningen. Sink ligger under kobber på metallenes spenningsrekke og blir derfor negativt ladet.
 
Skriv ned reaksjonslikningene ved hver pol. Hva blir oksidert og hva blir redusert?
Zn(s)+Cu²⁺ (aq) à Zn²⁺(aq)+Cu(s) + elektrisk energi. Kobberet blir oksidert og sink blir redusert. 

Stamcelleforskning av ufødte barn burde ikke være lov!

Dette er et naturfagsprosjekt, hvor jeg har fått i oppgave å skrive ett blogginlegg som er mot forskning på stamceller. Rollen er utgitt, så blogginnlegget inneholder nødvendigvis ikke egne meninger. 

Å bruke stamceller av fostre til forskning er ikke greit. Man skal ikke lage ett nytt liv for å kunne ta et annet. Alle fostre har rett til ett liv, og abort burde ikke la seg gjøre under noen som helst omstendigheter. Har man bestemt seg for å gjennomføre samleie må man også ta konsekvensene av det. Å opprette fostre for at de senere skal brukes til forskning gir ikke mening. Skal man nekte ett foster ett liv, for at et annet bare skal kunne få en ny finger, ny hud eller en ny lunge? Vil dere at mennesker med ”de riktige genene” skal gi fra seg fosteret, slik at prøverørsbarn får fine og gode gener? Skal man kunne velge hvordan barnet sitt skal se ut og hvilke egenskaper det skal ha? Etisk er ikke dette riktig, man kan ikke velge barn fra en hylle etter hvordan de ser ut, hvorfor skal man da kunne gjøre det med prøverørsbarn?

Det er ikke det at man ikke skal kunne forske videre på utvikling av nye behandlingsmåter mot ulike sykdommer eller skader. For alle sin del vil det selvfølgelig være til en stor fordel om man kunne fått stamceller til opphavet til spesialiserte kroppsceller. Eksempelvis ville muskel-, blod-, tarm-, nerve- og hudceller kunne bidra til å reparere skader for å vedlikeholde vevene våre. Dette er en positiv virkning av forskningen. Det betyr likevel ikke at det er greit å la eventuelle menneskeliv drepes av den grunn. Dermed burde man kun bruke stamceller av fostre som er blitt spontan-abortert og hvor aborten ikke er planlagt på forhånd. Da vil man ikke ta skade av noe som kunne blitt ett vakkert barn i fremtiden. Forskning er viktig, og for at forskningen skal gå videre er det viktig med midler for at dette skal la seg gjøre. Likevel er det ikke riktig å ta liv for å komme seg videre. Ingen liv er verdt mer enn noen andres. Derfor burde det kun være lovlig å drive med stamcelleforskning av spontan aborterte barn, hvor det ikke var planlagt.


Naturfagsoppgaven går ut på å ha en diskusjon med flere andre roller som alle har ulike meninger. Vi skulle også på forhond ha to spørsmål klare til de ulike rollene. Her er mine spørsmål;

Spørsmål til;

Lege:

1.     Hvorfor mener dere at privateide bedrifter til kloning er verre enn hvis det er statlig eid?

2.     Hvorfor mener dere at ett liv ikke begynner ved befruktningen?

Pasient med Parkinson:

1.     Mener du at andres liv er verdt mindre enn ditt eget?

2.     Er du villig til å ta i bruk den nye forskningen som en av de første til å gjennomføre det på ett menneske?

Par som donerer egg:

1.     Hvordan har dere samvittighet til å ta deres barn liv for at forskere skal kunne forske på stamceller, når de egentlig kan bruke spontan-aborterte fostre?

2.     Føler dere at deres gener er så mye bedre enn andres i og med at dere frivillig donerer bort deres fostre?

Stamcelleforsker:

1.     Hvorfor ønsker dere forskning som innebærer drap på andres fostre?

2.     Hvor tidlig i forskningen er du villig til å prøve ut på mennesker?

Blodtyper

Bestemmense av blodtype med ELDON-kort.

Hensikten med oppgaven er å finne ut hvilken blodtype man har og hvilken blodtype man kan motta fra andre og gi videre. 

Utstyr: 
Eldonkort, desinfeksjonsserviett, blodlandsett, 4 eldonsticks, dråpeteller, engangssprøyte, plaster, klorin(til evt. blodsøl), liten plastpose.

Fakta:
Blod deles inn i ulike blodtyper avhengig av egenskapene på overflaten til de røde blodcellene. De tre allelene som bestemmer hvilken blodtype en har er: A, B og 0.
Hvis en får overført en blotdtype som kan ha antistoffer mot, vil blodet klumpe seg (aggulutinere). Feil blodtype overføring kan føre til livstruende situasjoner.
I spedbarnsalder utvikler alle antistoffer mot den eller de sukkermolekylene man ikke har. Derfor kan vi ikke få blodoverføring fra personer som har blodtyper vi allerede har antistoffer mot.
Man kan alltid overføre blod mellom personer om man har lik blodtype.
De som har blodtype 0 kan likevell gi blod til alle de andre blodtypene, men kan selv bare motta blod fra samme blodtype en selv har.
De med blodtypene AB kan motta blod fra alle andre, men kun gi blod til personer med samme blodtype som seg selv.

Fremgangsmåte:

1. Finn frem alt av nødvendig utstyr
2. Vask hendene nøye
3. Skriv ned personalia på eldonkortet
4. Drypp små dråper med vann i hver av sirklene på eldonkortet. Bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom innat Eldonkortet
5. Rens fingeren med sprit eller en steril serviett
6. Klem venstre lillefinger mellom tommelfingeren og langefingeren, slik at det kommer blod til fingertuppen. Bruk blodbalansen til å stikke hull på fingeren. 
7. Drypp en dråpe med blod i hver av sirklene på eldonkortet. ikke kom i kontakt her heller 
8. Tørk fingeren med bomull eller papir. Sett evt. på plaster
9. Bruk Eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Bruk en for hver sirkel. 
10. La eldonkortet tørke en liten stud. Blås om du vil at tørkingen skal gå fortere. Snu kortet hvert 10 sek, ikke stopp under den første reakssjonen. D-reagerer tregere enn ABO.
11. Les av resutatet på kortet, før det tørker helt. Noter resultatet på eldonkortet. 
12. La kortet tørke helt. 

Konklusjon:

Jeg har blodtype B Rh -.

Jeg kan få blod fra B og 0 og kan gi blod til B og AB. 

Spørsmål:

1. Hva skjer når blodet klumper seg sammen? 

Blodet koagulerer (blodet levrer seg til en geleaktig masse)

2. Hvilken blodtype har du og hvilken gentyper kan du ha?

Jeg har blodtype B Rh–, Jeg kan få gentypene BB eller B0

3. Hvem kan du gi blod til eller motta blod fra? Blodtyper? Noen i din arbeidsgruppe?

Jeg kan få blod fra B og 0 og kan gi blod til B og AB. Ja, jeg kan få blod av alle utenom de med blodtype 0. 

4. Hvordan er fordelingen av blodtypene i klassen? 

A Rh - : 4

B Rh - : 1 (meg)

0 Rh - : 3

0 Rh + : 1

AB Rh + : 1

5. Hvilken blodtype er mest vanlig i Norge? Er det slik i hele verden?

I Norge er det mest vanlig med blodtype A og 0, det er også disse som er mest vanlig i klassen. Det er ikke slik i hele verden, i Asia for eksempel er det mer vanlig med blodtypene A og B. 

Den mast vanlige blodtypen i Norge er A Rh +. 

Kilder: 

http://ndla.no/nb/node/49703 

http://no.wikipedia.org/wiki/Blod

http://www.helseleksikon.no/Blodtype 

Arvelighetsforhold hos mennesker

I dette forsøket skulle vi undersøke fordelingen mellom ulike gonotyper og fenotyper hos oss selv. Vi skal også sammenligne oss med ett familiemedlem for å se om vi har like gentall eller like gener. Vi tar utgangspunkt i de det er enkelt å observere.

Vi tar utgångspunkt i oppgave 4.2 på s. 223 i Naturfagsboka "Naturfag 3"

Hypotese:
Jeg trur jeg har noen like, men også noen ulike arvelighetsforhold med min mamma.

Fakta:
Genteknologi er ny teknologi som omfatter analyser eller endringer av DNA til organismer.
DNA-bevis og gentester er resulteter av genteknologi.
Fenotype: Utseende (eks. blå øyne)
Genotype: Genkombinasjon (B? / bb)
Gentypene som gir stor bokstav har gominante anlegg, mens de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg. 

Proteinsyntesen: Proteiner blir dannet etter oppskriften på DNA.

1. Kopiering av gen som inneholder oppskriften på et protein (mRNA). Dette skjer i cellekjernen.
2. mRNA går fra cellekjernen og ut til cytasol (flytende delen av cytoplasma), der fester den seg til et ribosom (små organer som lager proteiner i celler). 
3. Ribosomene lager protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på mRNA.

RNA= ribonukleinsyre (består av en enkel tråd og basen tymin (T) er byttet ut med urasil (U). 

Konklusjon: 
Jeg fikk gentall nr. 52, mens mamma fikk gentall 59. Vi er i utseende veldig like og mange mener vi ligner. Det betyr likevel ikke at vi har samme gener. Jeg kunne bl.a. rulle tunge, det klarer ikke mamma.


Her kommer en tabell over hvilke gonotyper og fenotyper jeg har;

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
PTC-smak	Smaker smaker ikke	S? ss	Smaker	S?
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre øverst	K? kk	Venstre arm øverst	kk
Hår på fingerens ”midt-ledd”	Hår Ikke hår	M? mm	Ikke hår	mm
Fregner	Fregner Ikke fregner	A? Aa	Fregner	A?
Nesefasong	Rett nesetipp Oppstopper	N? Nn	Rett nesetipp	N?
Haike tommel	Haike-tommel Ikke haiketommel	C? Cc	Ikke haiketommel	Cc
Irissirkel	Irissirkel Ikke irissirkel	I? Ii	Irissirkel	I?
Hårlinje (i pannen)	Spiss Rett	H? Hh	Rett	hh

Andre arveanlegg: 

Dominant:

Ikke rødt hår

Vanlig pannelokk

Ikke nattblind

Ikke nærsynt

Hud med pigment

Ikke diabetes

Bølgete hår

Hårvirvel som går med sola

Recessiv:

Trange nesebor

Ikke grop i haka

Trange nesebor

Tynne lepper

Kilder: 

Naturfag 3 s. 225
http://no.wikipedia.org/wiki/Ribosom
http://no.wikipedia.org/wiki/Cytosol
http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A558252B3-BA9B-7009-8AD5-000007673964&tid=1116930&grp=14152664