fredag 28. november 2014

Sjernehimmelen

Oppgave 2.3 –Stjernehimmelen


26. november 2014 gikk jeg ut på trappen for å finne ulike stjernebilder på himmelen. Dette er et forsøk som går ut på å observere stjernebilder og stjernenes bevegelse. 

Hypotese: Det jeg trur jeg kommer til å observere er at stjernebildene vil flytte på seg. Retningen de vil bevege seg etter er jeg usikker på, kanskje samme vei som solen; vestover. 

Utstyr: Iphone med appene SkyView Free og Night Sky, Naturfagsboka. 


Klokken var ca. halv ni da jeg gikk ut på trappen. Først fant jeg den store karlsvogna, som heldigvis var enkel å finne siden var rett fremfor meg. Jeg fant da ut at karlsvogna er en del av stjernebildet til "store bjørnen".


Videre skulle jeg finne polarstjernen, ved å sikte langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Dette gjorde jeg, og fant den til slutt. Polarstjernen eller polaris, er stjernen som står nærmest himmelens nordpol. Denne stjernen er en del av stjernebildet "lille bjørn". 


Konklusjon:
Når jeg gikk ut igjen, ca. en time senere, for å observere stjernenes bevegelse hadde stjernene beveget seg litt vestover. Slik som jeg trudde :) Hadde jeg evt. ventet enda lenger med å gå ut, hadde det vært enda større bevegelse på stjernehimmelen. 
Men egentlig er det ikke stjernene som beveger seg, det er jorden som roteterer hele tiden. Stjerne er såpass langt unna oss at det kan være vanskelig å se beveglsen dems. 


Videre i forsøket skulle jeg finne frem til stjernebildet "Kassiopeia"som lignet på en skjev W. Etter å fulgt instruksene i oppgaven; å se fra hanken på Karlsvogna og videre gjennom polarstjernen fant jeg den. 


Hvis man fortsetter videre gjennom Kassiopeia kommer man til Andromegalaksen, den klarte jeg dessverre ikke å finne. Selvom det er den eneste galaksen man kan se med egne øyner fra den nordlige halvkule. Dette er den eneste galaksen vi har mulighet til å se utenfor vår egen galakse, som er melkeveien. Jeg fant også stjernebildet Pegasus, så Andromegalaksen skal ligge i nærheten. Kanskje jeg egentlig har sett den, uten å ha klart å observere den. 
Andromegalaksen ligger 2,3 millioner lysår borte og inneholder ca. 100 milliarder stjerner. De som har stjernen sier den kan minne om en tåkete dått. 


Jeg fant også frem til stjernebildet "Svanen". I dette stjernebilde er det ett svart hull, som er steder i verdensrommet med så store gravitasjonskrefter at ingenting kan slippe unna, ikke en gang lys. Dette svarte hullet kan vi ikke se. Svart hull dannes ved at et legeme f.eks. en stjerne kolapser slik at massen blir samlet i ett punkt. 


På skrått fra Svanen er det en veldig lyssterk stjerne som heter Vega. Rundt denne er det observert gassplaneter, disse kan vi heller ikke se. Det kan derfor hende det faktisk finner planeter som kan ligne på jorda (Tellus), vår egen planet. 

På vinterstid har man også mulighet til å se Orion. Jeg klarte ikke å finne den på stjernehimmelen, men ved hjelp av app på telefonen, fant jeg ut hvor i verdensrommet den er. 


Ser man veldig nøye kan man observere at to av stjernene i beltet Rigel og Betelgeus har forskjellig farge. Dette har de siden de er forskjellige stjerner, Betelgeus er en rød superkjempe. Rigel derimot er en blåhvit kjempestjerne og er faktisk den mest lyssterke stjernen i melkeveisystemet. 

Røde superkjemper er de største stjernene i universet hvis vi tenker på volum. Dette er også den siste stjernen før den går videre til en supernova, som er en stor stjerneeksplusjon. Under eksplusjonen vil en stor del av stjernen bli blåst vekk. 
En kjempestjerne blir til når all hydrogenen i kjernen blir brukt opp i fusjonsprosessen (sammenslåing av to atomkjerner som blir til en tyngre). Hydrogenet blir da til helium. Disse stjerne har mye større radius og lysutsråling enn vanlige stjerner. 


På stjernehimmelen kan man også se alle de ulike stjernetegnene. Ved bruk av appene fant jeg mitt stjernebilde "vannmannen": 


Annen fakta det kan være greit å vite om stjerner:
  • Stjernenes livsløp er avhengi av massen. Stjerner med stor masse forbruker masse hydrogen til fusjon (smelting av to lette atomkjerner til en tyngre atomkjerne) og vil bruke opp brenselet. Da vil stjernen få ett kortere livsløp enn stjerner med mindre masse, som bruker mindre hydrogen.
  • Hvit dverg er en gammel stjerne som har liten radius og høy temperatur. Stjerner med masse opptil 6ms er hvite dverger. 
  • Nøytronstjerne har høyere tetthet enn hvite dverger. De har en så stor tetthet at elektronene presses inn mot atomkjernen og vil danne nøytroner. 
  • Stjernene får sin energi ved at de inneholder en så høy temperetur slik at stomkjærnen kan fusjonere og frigøre energi. Dette skjer når fire hydrogenkjerner (protoner) og to elektroner gjøres om til en heliumskjerne. Denne har mindre masse de de fire hydrogenkjernene, det som da blir til overs blir energi. 

Feilkilder:
Det at jeg ikke ventet lenger fra første og andre gang jeg tok bildene kan være en evt. feilkide. Hadde jeg ventet lenger ville det vært større forskjell på himmelen og enklere å se stjernenes bevegelse. Jeg ventet ikke lenger siden himmelen begynte å skye til og flere av stjernene lå under tåkelag. Det begynnte også å bli sent. 
Appene jeg har brukt på telefonen kan også være feilkilder, siden jeg ikke vet helt sikkert om de viser ett riktig bilde av stjernehimmelen. 

Kilder:
Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse. 
Nøkkelordark på Itslearning om Sola. 

tirsdag 11. november 2014

Øvelse med drivhuseffekten

10. november 2014 hadde vi ett forsøk hvor vi skulle se om synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate eller plastikk.


Hypoteser: 
1. Det jeg trur kommer til å skje gjennom øvelsen er at lyset vil bli svakere når vi holder glassplaten mot lysrøret. 
2. Jeg trur at varmen fra varmeplaten ikke vil være likesterk når vi holder en glassplate imellom honden og varmeplaten. 
3. Jeg trur at boksen som er pakket inn i plastikk vil få en høyere temperatur. 

Det første vi gjorde var å holde en glassplate opp mot lysstoffrøret i klasserommet. Konklusjonen her er at det synlige lyset ikke blir hindret av glassplater.

Det andre forsøket var å varme opp en kokeplate og holde hånden over slik at man kjenner varmen, uten å brenne seg. Videre tok en medelev glassplaten mellom hånden og kokeplaten, da merket jeg at varmen ble borte. Når hun igjen tok bort glassplaten, kom varmen tilbake. Konklusjonen her er at glassplaten ikke slipper mellom varmestråling.

Det tredje forsøket vi gjorde var å putte to termostater oppi en plastboks, etter en stund var temperaturen i den ene glassboksen 21 grader, mens den andre var 19 grader.
Videre tok vi plastfolie over den ene boksen og gjorde den så tett som mulig, så satte vi de under en lampe. Etter en kort stund steg temperaturen i boksen som var tettet igjen med plast, opp til ca. 25 grader, den har altså steget 4 grader. Temperaturen i den andre boksen uten plast hadde ingen endring på den korte stunden.





En feilkilde ved dette forsøket er termometeret som ikke ga en helt nøyaktig temperaturmåling. 

Den samlede konklusjonen ut fra disse forsøkene er at glass og plastikk slipper gjennom varmestråling og hindrer ikke sollyset. Derfor kan vi sammenligne det med drivhuseffekten. Drivhuseffekten foregår på akkurat samme måte. Drivhusgassene som bl.a. vanndamp (H2O), Karbondioksid (CO2), Lystgass (N2O) og metal (CH4)slipper solstrålene inn uten å hindringer og virker som et hinder mot varmestrålingen fra jorda. Varmen slipper altså inn, men ikke lett ut igjen til atmosfæren.


Denne dagen skulle vi også sjekke hva som skjer om havnivået stiger. Dette gjorde vi ved å bruke to steiner i to like store plastikkbokser, så puttet vi oppi lik mengde med is. I den ene boksen la vi is kun over steinen, mens vi i den andre boksen la isen rundt steinen. Til slutt helte vi oppi lunket vann i begge boksene.

Hypotese:
Jeg trur vannet vil stige i boksen hvor isen ligger på fjellet, men ikke i boksen hvor isen allerede ligger i vannet. 



Det som skjedde i boksen hvor isen lå rundt steinen, var at isen smeltet og det var ingen endring i vannivået.
I boksen hvor isen lå oppå steinen derimot, steg havnivået når isen smeltet. Dette skjer på grunn av at isen ikke allerede lå i vannet. Da vil isen smelte og videre renne ut i vannet, dette gjør at det blir mer vann og havnivået vil stige.


Dette kan sammenlignes med isen vi har på jordklodens poler. Nordpolen hvor isen ligger i vannet, vil ikke føre til kraftige endringer i vannavstanden i motsetning til isen på Sørpolen, som ligger på land eller stein. Hvis isen her smelter vil havnivået stige og flere land og landområder vil bli lagt under vann.
Tragediene som vil skje uansett hvem av polene som smelter er at dyrearter vil dø ut, deriblant isbjørnen på Nordpolen og pingvinene på Sørpolen.


Kilder
Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse
http://ndla.no/nb/node/44498