Øvelse med drivhuseffekten

10. november 2014 hadde vi ett forsøk hvor vi skulle se om synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate eller plastikk.


Hypoteser: 
1. Det jeg trur kommer til å skje gjennom øvelsen er at lyset vil bli svakere når vi holder glassplaten mot lysrøret. 
2. Jeg trur at varmen fra varmeplaten ikke vil være likesterk når vi holder en glassplate imellom honden og varmeplaten. 
3. Jeg trur at boksen som er pakket inn i plastikk vil få en høyere temperatur. 

Det første vi gjorde var å holde en glassplate opp mot lysstoffrøret i klasserommet. Konklusjonen her er at det synlige lyset ikke blir hindret av glassplater.

Det andre forsøket var å varme opp en kokeplate og holde hånden over slik at man kjenner varmen, uten å brenne seg. Videre tok en medelev glassplaten mellom hånden og kokeplaten, da merket jeg at varmen ble borte. Når hun igjen tok bort glassplaten, kom varmen tilbake. Konklusjonen her er at glassplaten ikke slipper mellom varmestråling.

Det tredje forsøket vi gjorde var å putte to termostater oppi en plastboks, etter en stund var temperaturen i den ene glassboksen 21 grader, mens den andre var 19 grader.

Videre tok vi plastfolie over den ene boksen og gjorde den så tett som mulig, så satte vi de under en lampe. Etter en kort stund steg temperaturen i boksen som var tettet igjen med plast, opp til ca. 25 grader, den har altså steget 4 grader. Temperaturen i den andre boksen uten plast hadde ingen endring på den korte stunden.

En feilkilde ved dette forsøket er termometeret som ikke ga en helt nøyaktig temperaturmåling. 

Den samlede konklusjonen ut fra disse forsøkene er at glass og plastikk slipper gjennom varmestråling og hindrer ikke sollyset. Derfor kan vi sammenligne det med drivhuseffekten. Drivhuseffekten foregår på akkurat samme måte. Drivhusgassene som bl.a. vanndamp (H2O), Karbondioksid (CO2), Lystgass (N2O) og metal (CH4)slipper solstrålene inn uten å hindringer og virker som et hinder mot varmestrålingen fra jorda. Varmen slipper altså inn, men ikke lett ut igjen til atmosfæren.

Denne dagen skulle vi også sjekke hva som skjer om havnivået stiger. Dette gjorde vi ved å bruke to steiner i to like store plastikkbokser, så puttet vi oppi lik mengde med is. I den ene boksen la vi is kun over steinen, mens vi i den andre boksen la isen rundt steinen. Til slutt helte vi oppi lunket vann i begge boksene.

Hypotese:
Jeg trur vannet vil stige i boksen hvor isen ligger på fjellet, men ikke i boksen hvor isen allerede ligger i vannet. 

Det som skjedde i boksen hvor isen lå rundt steinen, var at isen smeltet og det var ingen endring i vannivået.

I boksen hvor isen lå oppå steinen derimot, steg havnivået når isen smeltet. Dette skjer på grunn av at isen ikke allerede lå i vannet. Da vil isen smelte og videre renne ut i vannet, dette gjør at det blir mer vann og havnivået vil stige.

Dette kan sammenlignes med isen vi har på jordklodens poler. Nordpolen hvor isen ligger i vannet, vil ikke føre til kraftige endringer i vannavstanden i motsetning til isen på Sørpolen, som ligger på land eller stein. Hvis isen her smelter vil havnivået stige og flere land og landområder vil bli lagt under vann.
Tragediene som vil skje uansett hvem av polene som smelter er at dyrearter vil dø ut, deriblant isbjørnen på Nordpolen og pingvinene på Sørpolen.

Kilder: 

Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse

http://ndla.no/nb/node/44498