Halveringstid med terningskast

Onsdag 10. desember 2014 hadde vi ett naturfagsforsøk. Forsøket gikk ut på å regne ut halveringstiden til et radioaktivt stoff avhengig av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene spaltes i løpet av en viss tid. 

Noen radioaktive stoffer har stor sansynlighet for at atomkjærnen blir spaltet, disse har kort halveringstid.
For å simulere halveringstiden på et radioaktivt stoff kan man bruke terninger. Det er det vi skal gjøre.
For hver sekser vi fikk på terningen ble en atomkjærne spaltet.

Stråling sendes ut når atomkjernene spaltes, jo mere stråling jo mere halveringstid.
Halveringstiden er tiden som går før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff omdannes til andre atomkjerner.

Oppgave 3.3 i naturfagsboka.

Hypotese: Jeg trudde halveringen ville være ca halvveis, halvveis i rundene.

Utstyr: 20 terninger i kopp og mac med excel

Forsøk:
Vi kastet 20 terninger om gangen, i fem serier. Dette utgjør tilsammen 100 kast.
Sekserne vi fikk tok vi bort og kastet videre de resterende terningene.
Dette gjorde vi til vi hadde kastet 10 ganger, dette tilsvarte en serie.

Antall terninger igjen etter kast nr: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1.serie 20 17 14 12 11 9 6 5 4 3 3 2.serie 20 17 12 7 5 5 4 4 3 3 3 3.serier 20 19 16 15 12 9 9 9 8 7 7 4.serier 20 17 12 12 10 9 8 8 8 7 6 5.serie 20 17 13 11 8 8 6 5 4 4 4 I alt: 100 87 67 57 46 40 33 31 27 24 23

Dette er fremstillingen satt i en graf;

Konklusjon:

I denne grafen ser vi at halveringen er mellom 3 og 4 kast. Da vil halveringstiden ta mellom 3 og 4 minutter. 

Når du kaster en terning blir en radioaktiv stråle sendt ut. Den sender ikke ut en fast mengde hele tiden. Vi kan derfor bruke terninger siden de heller ikke ender i faste mønstre. Det er helt tilfeldig hva svaret vil bli. Med terningene er det hele tiden 1/6 mulighet for å få en sekser. 

Feilkilde:

Hvis du kaster få ganger virker dette inn på resultatet. Så hvis man ville ha hatt ett enda nøyere resultat måtte man ha kastet enda flere ganger. (De store talls lov). 

Kilder:

Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse. 

Nordlys fremføring

Fordypningsoppgave

Mandag 15. desember 2014 skal jeg ha en naturfagsfremføring for klassen. Fremføringen handler om nordlyset. 

Min disposisjon

I fremføringen skal jeg snakke om;

• Kort og generell fakta om nordlyset
• Hvordan nordlys oppstår
• Hvilke typer nordlys vi har, hvordan de optrer og ser ut
• Hvilke farger nordlyset kan ha, og hvorfor ulike farger forekommer
• Kort om de mest relevante forskerne rundt nordlys (Hansteen, Birkeland, Strømer, Bohr og Lars Vegard
• Terrella eksperimentet til Birkeland. (I fordypningsoppgaven skulle vi egentlig gjennomføre ett forsøk, pga mangel på utstyr og vanskelig å gjennomføre nordlys forsøk, vil jeg heller snakke om det. Dette har vært veldig vesentlig rundt nordlysforskningen)
• Mot slutten skal jeg vise en film som viser nordlyset. Hvordan det kan opptre og hvilke farger det kan ha. Da kan man se hvor vakkert nordlyset er og forstå de ulike måtene det kan optre på, slik som jeg har snakket om tidligere i presentasjonen. Dette virker som en avslutning på presentasjonon, siden de da kan se hva jeg har snakket om. 
• Helt til slutt skal jeg fortelle om kildene jeg har brukt.