Forsøk med suksesjon -Hogstflate og skogstjern

Forsøk med Suksesjon
Vi fikk i oppgave i naturfagstimen om å forklare suksesjonen (økosystemet i endring) for en hogstflate og et tjern. Da tok jeg fatt i beina og tok med telefonen på skogtur. Utstyret som er brukt i forsøket er Iphone og natufagsboka "Naturfag 3, påbygging til generell studiekompetanse". Hensikten med oppgaven er å se hvordan økosystemet endrer seg over tid, enten med menneskelig påvirkning (hågstflate) eller kun naturlig endring (gjengroing av tjern). 

Vi har to typer suksesjon, primær og sekundær. Primær suksesjon utviklingen som skjer helt fra starten av (dødt område) til området blir fylt med levende organismer over lang tid. Sekundær suksesjon er utviklingen i et stabilt økosystemet etter at det har blitt en forandring i form av f.eks. hogst eller brann. Disse suksesjonene er igjen delt inn i tre: pionerfasen (startfasen), konsolideringsfasen (fasen i mellom, det er her artmangfolder er størst) og klimaksfasen (den endelige fasen).

Min hypotese om forsøket er at både hogstflaten og tjernet vil være i konsolideringsfasen om 20 år. 

Hogstflate

Hogstflata ligger ikke så langt unna Vasshella i Solbergelva området. Området er en liten flate uten masse trær rundt seg, det er kun stubber igjen etter tidligere trær. Det har også vokst frem en god del lyng, småtrær av bjørk og gran, og bær som tyttebær. Tidligere har det vært en barskog i og med att skogen rundt hele området er dekket av denne type skog, grantrær og furutrær. 

Slik så Hogstfeltet ut

            

Selve hogstfelter er fylt av mange biotiske faktorer (produsenter/planter, konsumenter/dyr og nedbrytere/smådyr som meitemark). Vi ser også en god del rester av kvister osv som ligger igjen etter hoggingen, disse er veldig tørre. Dette er de blitt på grunn av deres meget tilstrekkelige tilgang til sol. Hele flaten er åpen og har masse tilang til sol, derfor er det ett yrende planteliv på hogstflaten.

Rester av ett nedhogd tre.

I og med at det er en skog som er blitt hogget ned snakker vi om en sekundær suksesjon. Fasen denne hogstflaten er i overgangen fra pionerfasen til konsolideringsfasen. Pionerfasen er den første fasen i suksesjonprossessen. Her er det lyskrevende planter som får ett stort oppsving når skogen er borte. Eksempler på planter i denne fasen er tyttebær, smyle, lyng og gress. Hogstflaten er i overgangen til  konsolideringsfasen, siden det er at artsrikt område og det har allerede begynt å komme løvtrær. I konsolideringsfasen er artsmangfoldet størst av alle fasene og løvtrær er på vei inn, slik som det var på dette hogstfeltet. Går det enda lengere tid og konsolideringsfasen trer mer inn, vil bringebær og rogn få veldig gode vilkår i dette området. Man kan også se at hogstfeltet har vært under en allogen suksesjon som vil si at endringene skjer p.g.a. ytre faktorer som f.eks. vulkanutbrudd, eller i dette tilfelle hogst.

Her ser vi en tyttebær og bitte små furugreiner. 

Her ser vi ett veldig lite løvtre med masse lyng i bakgrunnen. 

Barskogen rundt dette hogstfeltet er i klimaksfasen, som er den endelige stadiet for suksesjonen i dette området. (Klimaksstadiet kan variere fra sted til sted. For eksempel på Sør- og Vestlandet, langs kysten i Norge vil klimaksfasen heller være preget av edelløvskoger, som trenger bedre jordsmonn enn barskogene i og med at de har en lengere vekstsesong). 

Selv om området rundt denne hogstflaten mer eller mindre er i klimaksfasen betyr det ikke at hogstflaten i seg selv nærmer seg denne fasen. Det kan faktisk ta opp til 80 til 100 år før dette vil skje, og det er mange faser hogstflaten må imellom før den kommer til det endelige stadiet.

På hogstfeltet var det også ett tre som har dettet til side, her ser vi hvordan det ser ut under treet med alle røttene og jordsmonnet til treet. Under treet ser vi masse gress som gjerne kommer helt i begynnelsen av pinerfasen. Dette betyr derfor at det ikke er lange stunden siden dete treet falt. Man ser også at treet har hatt et veldig dårlg jordsmonn, med tanke på tykkelsen mellom berget og selve treet. 

Min konklusjon er at denne hogstflaten mest sannsynslig har kommet seg til konsolideringsfasen om 20 år.

Skogstjern

Skogstjernet jeg dro til heter Gravningen og ligger i Finnemarka også over Solberg området. Det vokser gress langt ut i tjernet og inn mot vannkanten. I og med at det er artene selv som endrer forholdene, foregår gjengroingen av tjernet i autogen suksesjon. 

Vi kan dele veien fra vannet til skogen i fire deler. 

Del 1: Gress som vokser lenger og lenger utover i vannet. Pionerfasen. 

Del 2: Gress, lyng, tyttebær og sopp vokser opp langs vannkanten. Pionerfasen mot konsolideringsfasen. 

Del 3: Furutrær og bartrær vokser frem litt lenger inn fra vannkanten. Konsolideringsfasen. 

Del 4: Myr på andre side av stien. Klimaksfasen. 

Del 1

Del 2

Video som viser del 1,2,3 og 4. 

Videre oppover vannkanten er det et massivt planteliv hvor det vokser både bær, sopp, lyng, gress og trær, både bartrær og løvtrær. 

Tyttebærblomst

Kantarell? og mose. 

Furutrær, bjørketrær, lyng og gress.
Alle disse bildene er i del 3.

Grunnen til den massive planteproduksjonen langs vannkanten kommer av den meget gode tilgangen til vann. Det er også lavere nedbrytning enn produksjon av plantematrialet i vannet p.g.a. mangel på oksygen. Dette fører til at det resterende av plantene samler seg på bunnen av tjernet og vannet stiger. Gradvis vil plantene fortsette å gro utover i tjernet og etter veldig lang tid vil hele vannspeilet være dekt av planter, da er det blitt til det vi kaller en myr.

På andre siden av stien langs Gravningen finner vi en myr, her har det da tidligere vært et tjern, men som har grodd igjen. Slik vil også Gravningen se ut om lang tid, hvis vi lar det stå som det gjør og lar det ha en autogen suksesjon. 

Veldig ofte er også vannlilje en vanlig blomst som ofte dukker opp i skogstjern. 

Min konklusjon av gjengroingen av tjernet er at denne plassen fortsatt vil være slik den er nå om 20 år, kanskje det har vokst opp litt mere gress, eller at mosen er litt lenger ut i vannet. Vannet blir mye brukt til bading osv. og det vil være en del forstyrrelser for at fremgangen skal gå radigere. Aboiotiske faktorer som f.eks. temperatur og værtilstand vil også være med på bestemme hvor lang tid det vil ta før tjernet er i klimaksfasen sin.



Dato: 24. september 2014
Skrevet av: Linda Larsen
Kilder som er brukt er ndla.no om økologi og økosystemer: http://ndla.no/nb/node/5384?fag=7 og snl.no https://snl.no/abiotisk. Dette er sikre og pålitelige kilder.