mandag 15. desember 2014

Halveringstid med terningskast

Onsdag 10. desember 2014 hadde vi ett naturfagsforsøk. Forsøket gikk ut på å regne ut halveringstiden til et radioaktivt stoff avhengig av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene spaltes i løpet av en viss tid. 

Noen radioaktive stoffer har stor sansynlighet for at atomkjærnen blir spaltet, disse har kort halveringstid.
For å simulere halveringstiden på et radioaktivt stoff kan man bruke terninger. Det er det vi skal gjøre.
For hver sekser vi fikk på terningen ble en atomkjærne spaltet.

Stråling sendes ut når atomkjernene spaltes, jo mere stråling jo mere halveringstid.
Halveringstiden er tiden som går før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff omdannes til andre atomkjerner.

Oppgave 3.3 i naturfagsboka.

Hypotese: Jeg trudde halveringen ville være ca halvveis, halvveis i rundene.

Utstyr: 20 terninger i kopp og mac med excel

Forsøk:
Vi kastet 20 terninger om gangen, i fem serier. Dette utgjør tilsammen 100 kast.
Sekserne vi fikk tok vi bort og kastet videre de resterende terningene.
Dette gjorde vi til vi hadde kastet 10 ganger, dette tilsvarte en serie.

Antall terninger igjen etter kast nr: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
1.serie 20 17 14 12 11 9 6 5 4 3 3
2.serie 20 17 12 7 5 5 4 4 3 3 3
3.serier 20 19 16 15 12 9 9 9 8 7 7
4.serier 20 17 12 12 10 9 8 8 8 7 6
5.serie 20 17 13 11 8 8 6 5 4 4 4
I alt: 100 87 67 57 46 40 33 31 27 24 23













Dette er fremstillingen satt i en graf;

Konklusjon:
I denne grafen ser vi at halveringen er mellom 3 og 4 kast. Da vil halveringstiden ta mellom 3 og 4 minutter. 

Når du kaster en terning blir en radioaktiv stråle sendt ut. Den sender ikke ut en fast mengde hele tiden. Vi kan derfor bruke terninger siden de heller ikke ender i faste mønstre. Det er helt tilfeldig hva svaret vil bli. Med terningene er det hele tiden 1/6 mulighet for å få en sekser. 

Feilkilde:
Hvis du kaster få ganger virker dette inn på resultatet. Så hvis man ville ha hatt ett enda nøyere resultat måtte man ha kastet enda flere ganger. (De store talls lov). 

Kilder:
Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse. 

søndag 14. desember 2014

Nordlys fremføring

Fordypningsoppgave

Mandag 15. desember 2014 skal jeg ha en naturfagsfremføring for klassen. Fremføringen handler om nordlyset. 

Min disposisjon

I fremføringen skal jeg snakke om;

  • Kort og generell fakta om nordlyset
  • Hvordan nordlys oppstår
  • Hvilke typer nordlys vi har, hvordan de optrer og ser ut
  • Hvilke farger nordlyset kan ha, og hvorfor ulike farger forekommer
  • Kort om de mest relevante forskerne rundt nordlys (Hansteen, Birkeland, Strømer, Bohr og Lars Vegard
  • Terrella eksperimentet til Birkeland. (I fordypningsoppgaven skulle vi egentlig gjennomføre ett forsøk, pga mangel på utstyr og vanskelig å gjennomføre nordlys forsøk, vil jeg heller snakke om det. Dette har vært veldig vesentlig rundt nordlysforskningen)
  • Mot slutten skal jeg vise en film som viser nordlyset. Hvordan det kan opptre og hvilke farger det kan ha. Da kan man se hvor vakkert nordlyset er og forstå de ulike måtene det kan optre på, slik som jeg har snakket om tidligere i presentasjonen. Dette virker som en avslutning på presentasjonon, siden de da kan se hva jeg har snakket om. 
  • Helt til slutt skal jeg fortelle om kildene jeg har brukt. 

fredag 28. november 2014

Sjernehimmelen

Oppgave 2.3 –Stjernehimmelen


26. november 2014 gikk jeg ut på trappen for å finne ulike stjernebilder på himmelen. Dette er et forsøk som går ut på å observere stjernebilder og stjernenes bevegelse. 

Hypotese: Det jeg trur jeg kommer til å observere er at stjernebildene vil flytte på seg. Retningen de vil bevege seg etter er jeg usikker på, kanskje samme vei som solen; vestover. 

Utstyr: Iphone med appene SkyView Free og Night Sky, Naturfagsboka. 


Klokken var ca. halv ni da jeg gikk ut på trappen. Først fant jeg den store karlsvogna, som heldigvis var enkel å finne siden var rett fremfor meg. Jeg fant da ut at karlsvogna er en del av stjernebildet til "store bjørnen".


Videre skulle jeg finne polarstjernen, ved å sikte langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Dette gjorde jeg, og fant den til slutt. Polarstjernen eller polaris, er stjernen som står nærmest himmelens nordpol. Denne stjernen er en del av stjernebildet "lille bjørn". 


Konklusjon:
Når jeg gikk ut igjen, ca. en time senere, for å observere stjernenes bevegelse hadde stjernene beveget seg litt vestover. Slik som jeg trudde :) Hadde jeg evt. ventet enda lenger med å gå ut, hadde det vært enda større bevegelse på stjernehimmelen. 
Men egentlig er det ikke stjernene som beveger seg, det er jorden som roteterer hele tiden. Stjerne er såpass langt unna oss at det kan være vanskelig å se beveglsen dems. 


Videre i forsøket skulle jeg finne frem til stjernebildet "Kassiopeia"som lignet på en skjev W. Etter å fulgt instruksene i oppgaven; å se fra hanken på Karlsvogna og videre gjennom polarstjernen fant jeg den. 


Hvis man fortsetter videre gjennom Kassiopeia kommer man til Andromegalaksen, den klarte jeg dessverre ikke å finne. Selvom det er den eneste galaksen man kan se med egne øyner fra den nordlige halvkule. Dette er den eneste galaksen vi har mulighet til å se utenfor vår egen galakse, som er melkeveien. Jeg fant også stjernebildet Pegasus, så Andromegalaksen skal ligge i nærheten. Kanskje jeg egentlig har sett den, uten å ha klart å observere den. 
Andromegalaksen ligger 2,3 millioner lysår borte og inneholder ca. 100 milliarder stjerner. De som har stjernen sier den kan minne om en tåkete dått. 


Jeg fant også frem til stjernebildet "Svanen". I dette stjernebilde er det ett svart hull, som er steder i verdensrommet med så store gravitasjonskrefter at ingenting kan slippe unna, ikke en gang lys. Dette svarte hullet kan vi ikke se. Svart hull dannes ved at et legeme f.eks. en stjerne kolapser slik at massen blir samlet i ett punkt. 


På skrått fra Svanen er det en veldig lyssterk stjerne som heter Vega. Rundt denne er det observert gassplaneter, disse kan vi heller ikke se. Det kan derfor hende det faktisk finner planeter som kan ligne på jorda (Tellus), vår egen planet. 

På vinterstid har man også mulighet til å se Orion. Jeg klarte ikke å finne den på stjernehimmelen, men ved hjelp av app på telefonen, fant jeg ut hvor i verdensrommet den er. 


Ser man veldig nøye kan man observere at to av stjernene i beltet Rigel og Betelgeus har forskjellig farge. Dette har de siden de er forskjellige stjerner, Betelgeus er en rød superkjempe. Rigel derimot er en blåhvit kjempestjerne og er faktisk den mest lyssterke stjernen i melkeveisystemet. 

Røde superkjemper er de største stjernene i universet hvis vi tenker på volum. Dette er også den siste stjernen før den går videre til en supernova, som er en stor stjerneeksplusjon. Under eksplusjonen vil en stor del av stjernen bli blåst vekk. 
En kjempestjerne blir til når all hydrogenen i kjernen blir brukt opp i fusjonsprosessen (sammenslåing av to atomkjerner som blir til en tyngre). Hydrogenet blir da til helium. Disse stjerne har mye større radius og lysutsråling enn vanlige stjerner. 


På stjernehimmelen kan man også se alle de ulike stjernetegnene. Ved bruk av appene fant jeg mitt stjernebilde "vannmannen": 


Annen fakta det kan være greit å vite om stjerner:
  • Stjernenes livsløp er avhengi av massen. Stjerner med stor masse forbruker masse hydrogen til fusjon (smelting av to lette atomkjerner til en tyngre atomkjerne) og vil bruke opp brenselet. Da vil stjernen få ett kortere livsløp enn stjerner med mindre masse, som bruker mindre hydrogen.
  • Hvit dverg er en gammel stjerne som har liten radius og høy temperatur. Stjerner med masse opptil 6ms er hvite dverger. 
  • Nøytronstjerne har høyere tetthet enn hvite dverger. De har en så stor tetthet at elektronene presses inn mot atomkjernen og vil danne nøytroner. 
  • Stjernene får sin energi ved at de inneholder en så høy temperetur slik at stomkjærnen kan fusjonere og frigøre energi. Dette skjer når fire hydrogenkjerner (protoner) og to elektroner gjøres om til en heliumskjerne. Denne har mindre masse de de fire hydrogenkjernene, det som da blir til overs blir energi. 

Feilkilder:
Det at jeg ikke ventet lenger fra første og andre gang jeg tok bildene kan være en evt. feilkide. Hadde jeg ventet lenger ville det vært større forskjell på himmelen og enklere å se stjernenes bevegelse. Jeg ventet ikke lenger siden himmelen begynte å skye til og flere av stjernene lå under tåkelag. Det begynnte også å bli sent. 
Appene jeg har brukt på telefonen kan også være feilkilder, siden jeg ikke vet helt sikkert om de viser ett riktig bilde av stjernehimmelen. 

Kilder:
Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse. 
Nøkkelordark på Itslearning om Sola. 

tirsdag 11. november 2014

Øvelse med drivhuseffekten

10. november 2014 hadde vi ett forsøk hvor vi skulle se om synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate eller plastikk.


Hypoteser: 
1. Det jeg trur kommer til å skje gjennom øvelsen er at lyset vil bli svakere når vi holder glassplaten mot lysrøret. 
2. Jeg trur at varmen fra varmeplaten ikke vil være likesterk når vi holder en glassplate imellom honden og varmeplaten. 
3. Jeg trur at boksen som er pakket inn i plastikk vil få en høyere temperatur. 

Det første vi gjorde var å holde en glassplate opp mot lysstoffrøret i klasserommet. Konklusjonen her er at det synlige lyset ikke blir hindret av glassplater.

Det andre forsøket var å varme opp en kokeplate og holde hånden over slik at man kjenner varmen, uten å brenne seg. Videre tok en medelev glassplaten mellom hånden og kokeplaten, da merket jeg at varmen ble borte. Når hun igjen tok bort glassplaten, kom varmen tilbake. Konklusjonen her er at glassplaten ikke slipper mellom varmestråling.

Det tredje forsøket vi gjorde var å putte to termostater oppi en plastboks, etter en stund var temperaturen i den ene glassboksen 21 grader, mens den andre var 19 grader.
Videre tok vi plastfolie over den ene boksen og gjorde den så tett som mulig, så satte vi de under en lampe. Etter en kort stund steg temperaturen i boksen som var tettet igjen med plast, opp til ca. 25 grader, den har altså steget 4 grader. Temperaturen i den andre boksen uten plast hadde ingen endring på den korte stunden.





En feilkilde ved dette forsøket er termometeret som ikke ga en helt nøyaktig temperaturmåling. 

Den samlede konklusjonen ut fra disse forsøkene er at glass og plastikk slipper gjennom varmestråling og hindrer ikke sollyset. Derfor kan vi sammenligne det med drivhuseffekten. Drivhuseffekten foregår på akkurat samme måte. Drivhusgassene som bl.a. vanndamp (H2O), Karbondioksid (CO2), Lystgass (N2O) og metal (CH4)slipper solstrålene inn uten å hindringer og virker som et hinder mot varmestrålingen fra jorda. Varmen slipper altså inn, men ikke lett ut igjen til atmosfæren.


Denne dagen skulle vi også sjekke hva som skjer om havnivået stiger. Dette gjorde vi ved å bruke to steiner i to like store plastikkbokser, så puttet vi oppi lik mengde med is. I den ene boksen la vi is kun over steinen, mens vi i den andre boksen la isen rundt steinen. Til slutt helte vi oppi lunket vann i begge boksene.

Hypotese:
Jeg trur vannet vil stige i boksen hvor isen ligger på fjellet, men ikke i boksen hvor isen allerede ligger i vannet. 



Det som skjedde i boksen hvor isen lå rundt steinen, var at isen smeltet og det var ingen endring i vannivået.
I boksen hvor isen lå oppå steinen derimot, steg havnivået når isen smeltet. Dette skjer på grunn av at isen ikke allerede lå i vannet. Da vil isen smelte og videre renne ut i vannet, dette gjør at det blir mer vann og havnivået vil stige.


Dette kan sammenlignes med isen vi har på jordklodens poler. Nordpolen hvor isen ligger i vannet, vil ikke føre til kraftige endringer i vannavstanden i motsetning til isen på Sørpolen, som ligger på land eller stein. Hvis isen her smelter vil havnivået stige og flere land og landområder vil bli lagt under vann.
Tragediene som vil skje uansett hvem av polene som smelter er at dyrearter vil dø ut, deriblant isbjørnen på Nordpolen og pingvinene på Sørpolen.


Kilder
Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse
http://ndla.no/nb/node/44498

mandag 6. oktober 2014

Spektre -elevforsøk

Spektre -forsøk

Hensikten med forsøket er å se hvordan spektre ulike lyskilder får. 

Hypotese:
Jeg trur det glødende metallet vil få ett sammenhengende spekter.
Lysstoffrøret trur jeg vil få ett emisjonsspekter
Stearinlyset trur jeg vil ha ett sammenhengende eller absorpsjonsspekter
Sollyset trur jeg vil få ett absorpsjonsspekter
Glødelampen trur jeg får ett emisjonsspekter

Utstyr:
Håndspekroskop, digeltang, magnesium bånd, stearinlys, lysstoffrør, glødelampe, gassbrenner, sollys, fyrstikker


De ulike spektrene:
Vi deler spektrene inn i tre katogorier;
Sammenhengende spekter: Her er alle fargene i spekteret synlige, uten spekttallinjer. Glødende fast stoff eller veske og gass med høyt trykk får et sammenhengende spekter. 
Emisjonsspekter: Spektrallinjer er det eneste som syns. Gass får dette spekteret. 
Absorbsjonsspekter: Ligner på ett sammenhengende spekter, bare med mørke linjer i seg. Lys som passerer gjennom gass.

Metode:
Vi holdt håndspekroskop foran ulike lyskilder og så hvordan spektre det ble inne i hånspekroskopet. 


Resultater:

Glødende metall fikk ett absorpsjonsspekter














Lysstoffrøret fikk ett emisjonsspektre


Stearinlyset fikk ett sammenhengende spekter














Sollys fikk ett abserpsjons/sammenhengende spekter













Glødelampen fikk ett sammenhengende spekter
















Feilkilder:
En feilkilde i dette forsøket er håndspekroskopet, siden det ikke viste så godt resultatet som det kunne ha gjort. En annen feilkilde kan være at det har kommet til syne litt annet lys f.eks. fra mobiltelefon, data eller andre lyskilder.


Konklusjon:
Konklusjonen var at de ulike lyskildene fikk ulike spektre. 
Lyskildene som inneholder glødende fast stoff eller veske eller gass med høyt trykk som f.eks. stearinlyset, glødelampen og sollyset fikk et sammenhengende spekter. Lysstoffrøret derimot som inneholder gass, fikk ett emisjonsspekter. Sollyset viste også delvis et absorpsjonsspekter sammen med det glødende metallet.  


Kilder: 
Naturfagsboka 3, påbygging til generell studiekompetanse.

onsdag 24. september 2014

Forsøk med suksesjon -Hogstflate og skogstjern

Forsøk med Suksesjon
Vi fikk i oppgave i naturfagstimen om å forklare suksesjonen (økosystemet i endring) for en hogstflate og et tjern. Da tok jeg fatt i beina og tok med telefonen på skogtur. Utstyret som er brukt i forsøket er Iphone og natufagsboka "Naturfag 3, påbygging til generell studiekompetanse". Hensikten med oppgaven er å se hvordan økosystemet endrer seg over tid, enten med menneskelig påvirkning (hågstflate) eller kun naturlig endring (gjengroing av tjern). 

Vi har to typer suksesjon, primær og sekundær. Primær suksesjon utviklingen som skjer helt fra starten av (dødt område) til området blir fylt med levende organismer over lang tid. Sekundær suksesjon er utviklingen i et stabilt økosystemet etter at det har blitt en forandring i form av f.eks. hogst eller brann. Disse suksesjonene er igjen delt inn i tre: pionerfasen (startfasen), konsolideringsfasen (fasen i mellom, det er her artmangfolder er størst) og klimaksfasen (den endelige fasen).

Min hypotese om forsøket er at både hogstflaten og tjernet vil være i konsolideringsfasen om 20 år. 

Hogstflate

Hogstflata ligger ikke så langt unna Vasshella i Solbergelva området. Området er en liten flate uten masse trær rundt seg, det er kun stubber igjen etter tidligere trær. Det har også vokst frem en god del lyng, småtrær av bjørk og gran, og bær som tyttebær. Tidligere har det vært en barskog i og med att skogen rundt hele området er dekket av denne type skog, grantrær og furutrær. 



Slik så Hogstfeltet ut
            
Selve hogstfelter er fylt av mange biotiske faktorer (produsenter/planter, konsumenter/dyr og nedbrytere/smådyr som meitemark). Vi ser også en god del rester av kvister osv som ligger igjen etter hoggingen, disse er veldig tørre. Dette er de blitt på grunn av deres meget tilstrekkelige tilgang til sol. Hele flaten er åpen og har masse tilang til sol, derfor er det ett yrende planteliv på hogstflaten.

Rester av ett nedhogd tre.

I og med at det er en skog som er blitt hogget ned snakker vi om en sekundær suksesjon. Fasen denne hogstflaten er i overgangen fra pionerfasen til konsolideringsfasen. Pionerfasen er den første fasen i suksesjonprossessen. Her er det lyskrevende planter som får ett stort oppsving når skogen er borte. Eksempler på planter i denne fasen er tyttebær, smyle, lyng og gress. Hogstflaten er i overgangen til  konsolideringsfasen, siden det er at artsrikt område og det har allerede begynt å komme løvtrær. I konsolideringsfasen er artsmangfoldet størst av alle fasene og løvtrær er på vei inn, slik som det var på dette hogstfeltet. Går det enda lengere tid og konsolideringsfasen trer mer inn, vil bringebær og rogn få veldig gode vilkår i dette området. Man kan også se at hogstfeltet har vært under en allogen suksesjon som vil si at endringene skjer p.g.a. ytre faktorer som f.eks. vulkanutbrudd, eller i dette tilfelle hogst.

Her ser vi en tyttebær og bitte små furugreiner. 

Her ser vi ett veldig lite løvtre med masse lyng i bakgrunnen. 

Barskogen rundt dette hogstfeltet er i klimaksfasen, som er den endelige stadiet for suksesjonen i dette området. (Klimaksstadiet kan variere fra sted til sted. For eksempel på Sør- og Vestlandet, langs kysten i Norge vil klimaksfasen heller være preget av edelløvskoger, som trenger bedre jordsmonn enn barskogene i og med at de har en lengere vekstsesong). 

Selv om området rundt denne hogstflaten mer eller mindre er i klimaksfasen betyr det ikke at hogstflaten i seg selv nærmer seg denne fasen. Det kan faktisk ta opp til 80 til 100 år før dette vil skje, og det er mange faser hogstflaten må imellom før den kommer til det endelige stadiet.


På hogstfeltet var det også ett tre som har dettet til side, her ser vi hvordan det ser ut under treet med alle røttene og jordsmonnet til treet. Under treet ser vi masse gress som gjerne kommer helt i begynnelsen av pinerfasen. Dette betyr derfor at det ikke er lange stunden siden dete treet falt. Man ser også at treet har hatt et veldig dårlg jordsmonn, med tanke på tykkelsen mellom berget og selve treet. 

Min konklusjon er at denne hogstflaten mest sannsynslig har kommet seg til konsolideringsfasen om 20 år.


Skogstjern

Skogstjernet jeg dro til heter Gravningen og ligger i Finnemarka også over Solberg området. Det vokser gress langt ut i tjernet og inn mot vannkanten. I og med at det er artene selv som endrer forholdene, foregår gjengroingen av tjernet i autogen suksesjon

Vi kan dele veien fra vannet til skogen i fire deler. 
Del 1: Gress som vokser lenger og lenger utover i vannet. Pionerfasen. 
Del 2: Gress, lyng, tyttebær og sopp vokser opp langs vannkanten. Pionerfasen mot konsolideringsfasen. 
Del 3: Furutrær og bartrær vokser frem litt lenger inn fra vannkanten. Konsolideringsfasen. 
Del 4: Myr på andre side av stien. Klimaksfasen. 

Del 1

Del 2

Video som viser del 1,2,3 og 4. 
Videre oppover vannkanten er det et massivt planteliv hvor det vokser både bær, sopp, lyng, gress og trær, både bartrær og løvtrær. 

Tyttebærblomst
Kantarell? og mose. 
Furutrær, bjørketrær, lyng og gress.
Alle disse bildene er i del 3.
Grunnen til den massive planteproduksjonen langs vannkanten kommer av den meget gode tilgangen til vann. Det er også lavere nedbrytning enn produksjon av plantematrialet i vannet p.g.a. mangel på oksygen. Dette fører til at det resterende av plantene samler seg på bunnen av tjernet og vannet stiger. Gradvis vil plantene fortsette å gro utover i tjernet og etter veldig lang tid vil hele vannspeilet være dekt av planter, da er det blitt til det vi kaller en myr.

På andre siden av stien langs Gravningen finner vi en myr, her har det da tidligere vært et tjern, men som har grodd igjen. Slik vil også Gravningen se ut om lang tid, hvis vi lar det stå som det gjør og lar det ha en autogen suksesjon. 


Veldig ofte er også vannlilje en vanlig blomst som ofte dukker opp i skogstjern. 


Min konklusjon av gjengroingen av tjernet er at denne plassen fortsatt vil være slik den er nå om 20 år, kanskje det har vokst opp litt mere gress, eller at mosen er litt lenger ut i vannet. Vannet blir mye brukt til bading osv. og det vil være en del forstyrrelser for at fremgangen skal gå radigere. Aboiotiske faktorer som f.eks. temperatur og værtilstand vil også være med på bestemme hvor lang tid det vil ta før tjernet er i klimaksfasen sin.



Dato: 24. september 2014
Skrevet av: Linda Larsen
Kilder som er brukt er ndla.no om økologi og økosystemer: http://ndla.no/nb/node/5384?fag=7 og snl.no https://snl.no/abiotisk. Dette er sikre og pålitelige kilder.